21.08.2010
Kort fortalt: kult landskap, bratte fjellvegger, badet i fossen og fikk juling av vannet. En god tur. Ligger sør for Sylling.
tirsdag 21. september 2010
onsdag 8. september 2010
Flott utsikt over Øyern
Tirsdag 17.08.2010
Post 41- Helt syd på Klintehøgda
Kenneth og jeg startet turen etter jobb i dag, og kjørte opp til Skedsmokorset og parkerte ved Tærud skole. Herfra fulgte vi en lysløype langs Tærudkampen (276 moh). Her møtte vi på flere turgåere og joggere. Kenneth og jeg hadde valgt forskjellig fottøy, hvor Kenneth brukte joggesko mens jeg brukte de vanlige feltstøvlene. På vei inn mot løypen møtte vi mange som var fulle av gjørme. Noe som gjorde Kenneth litt nervøs på valget.
Etter ca 1,5 km tok vi av fra lysløypen og ut på sti videre nordover mot Høgsmåsan, et naturreservat og et av østlandets største myrområder. På nordsiden av dette naturreservatet kom vi til en åpen plass som heter Fjellstadvangen, hvor det tidligere har vært gårdsdrift. Ikke langt unna en vandrestue/kafe som heter Ringdalskroa. Vi tittet på kartet og den usikkerheten på hvor vi egentlig var, gikk over. Litt videre på stien fra Fjellstadvangen tok vi av fra den lille stien og gikk på kompasskurs nord mot Klintehøgda som på sitt høyeste punkt er 346 moh.
Posten vi besøkte i dag ligger noe syd for toppen og litt lavere (332 moh) men har mye bedre utsikt. Utsikten er og regne som en av de beste i sørlige deler av Romeriksåsen. Herfra kan du se over til Lillestrøm og Øyern.
På hele veien opp kunne vi høre skudd fra skytebanen som ligger like øst for posten. Vi skjønte at vi nærmet oss når vi kunne høre stemmer fra skytebanen. Om du har lyst til å se denne flotte utsikten er det viktig å holde et øye med kartet og din posisjon slik at du ikke ender opp midt ute på skytebanen.
Alt i alt en fin tur, og med høyt tempo gikk vi totalt en mil. Og med en lang pause på toppen tok hele turen oss 3 timer.
- takk for turen
Post 41- Helt syd på Klintehøgda
Kenneth og jeg startet turen etter jobb i dag, og kjørte opp til Skedsmokorset og parkerte ved Tærud skole. Herfra fulgte vi en lysløype langs Tærudkampen (276 moh). Her møtte vi på flere turgåere og joggere. Kenneth og jeg hadde valgt forskjellig fottøy, hvor Kenneth brukte joggesko mens jeg brukte de vanlige feltstøvlene. På vei inn mot løypen møtte vi mange som var fulle av gjørme. Noe som gjorde Kenneth litt nervøs på valget.
Etter ca 1,5 km tok vi av fra lysløypen og ut på sti videre nordover mot Høgsmåsan, et naturreservat og et av østlandets største myrområder. På nordsiden av dette naturreservatet kom vi til en åpen plass som heter Fjellstadvangen, hvor det tidligere har vært gårdsdrift. Ikke langt unna en vandrestue/kafe som heter Ringdalskroa. Vi tittet på kartet og den usikkerheten på hvor vi egentlig var, gikk over. Litt videre på stien fra Fjellstadvangen tok vi av fra den lille stien og gikk på kompasskurs nord mot Klintehøgda som på sitt høyeste punkt er 346 moh.
Posten vi besøkte i dag ligger noe syd for toppen og litt lavere (332 moh) men har mye bedre utsikt. Utsikten er og regne som en av de beste i sørlige deler av Romeriksåsen. Herfra kan du se over til Lillestrøm og Øyern.
På hele veien opp kunne vi høre skudd fra skytebanen som ligger like øst for posten. Vi skjønte at vi nærmet oss når vi kunne høre stemmer fra skytebanen. Om du har lyst til å se denne flotte utsikten er det viktig å holde et øye med kartet og din posisjon slik at du ikke ender opp midt ute på skytebanen.
Alt i alt en fin tur, og med høyt tempo gikk vi totalt en mil. Og med en lang pause på toppen tok hele turen oss 3 timer.
- takk for turen
 |
| Post 41 - Klintehøgda |
Storøyungdammen
Midten av August 2010
I dag bestemte Kennth og jeg oss for å komme i gang med Kjentmannspostene igjen etter en lengre sommerpause. Og målet i dag er å kjøre til Glittre i Nittdal for så å gå 5km opp til sørenden av Storøyungen og tilbake.
Storøyungdammen er en trevinklet steindam som er ca 240 m lang, og er bygget på tidlig 1900-tallet. Den er ikke blitt vedlikeholdt siden Gjerdrum Akiemølle AS (stiftet 1890) brandt ned i 1987, og står nå i fare for rivning.
Vi starter å gå fra parkeringsplassen ved Glittre, og får straks øye på flere forklarende skilt. Her går det en natursti. Et av skiltene forteller om "Hans i dumpa, som bodde i dumpa, derfor het han Hans i dumpa", noe vi lo godt av der og da. Jeg husker ikke helt om han het Hans, men han bodde i alle fall i dumpa!
Langs stien ser vi flere tegn i steinene på etter siste istiden, og vi ser en enorm mengde med maurtuer. Langt fler enn hva noen av oss er vandt med. Skiltene vi ser langs stien viser også vei til både Jotunheimen og Rondane, og vi leker kjapt med tanken på å en gang gå disse stiene hele veien. Kanskje noe som en gang kommer med i denne bloggen her.... neppe i år...
Et godt stykke på veien kommer vi over et større åpent område som er spekket med bringebær. Det er tegn her etter å ha vært en gård, og på slike etterlatte steder har det ofte en tendens til å vokse mye bringbær. Vi forsyner oss kraftig og får en ide om at vi kanskje skulle prøve å lage hjemmelaget syltetøy. Ikke noe vanlig for gutter på vår alder å gjøre. Kanskje neste år....
Vel fremme ved dammen, og mens solen skinner, bestemmer vi oss for å ta årets første bad. Ingen av oss har badet enda i år, og vi skammer oss egentlig litt over det. Men først er vi borte ved et stort tre like ved dammen og vannet og stempler i kjentmannsboken. Vi bestemmer oss for å gå oppe på dammen og bade et sted langs sørenden av vannet. Ute på en odde kaster vi oss ut i det deilige vannet og nyter det gode været og det flotte området.
Temperaturen på vannet var fantastisk og det samme var hele turen.
Takk for turen!
I dag bestemte Kennth og jeg oss for å komme i gang med Kjentmannspostene igjen etter en lengre sommerpause. Og målet i dag er å kjøre til Glittre i Nittdal for så å gå 5km opp til sørenden av Storøyungen og tilbake.
Storøyungdammen er en trevinklet steindam som er ca 240 m lang, og er bygget på tidlig 1900-tallet. Den er ikke blitt vedlikeholdt siden Gjerdrum Akiemølle AS (stiftet 1890) brandt ned i 1987, og står nå i fare for rivning.
Vi starter å gå fra parkeringsplassen ved Glittre, og får straks øye på flere forklarende skilt. Her går det en natursti. Et av skiltene forteller om "Hans i dumpa, som bodde i dumpa, derfor het han Hans i dumpa", noe vi lo godt av der og da. Jeg husker ikke helt om han het Hans, men han bodde i alle fall i dumpa!
Langs stien ser vi flere tegn i steinene på etter siste istiden, og vi ser en enorm mengde med maurtuer. Langt fler enn hva noen av oss er vandt med. Skiltene vi ser langs stien viser også vei til både Jotunheimen og Rondane, og vi leker kjapt med tanken på å en gang gå disse stiene hele veien. Kanskje noe som en gang kommer med i denne bloggen her.... neppe i år...
Et godt stykke på veien kommer vi over et større åpent område som er spekket med bringebær. Det er tegn her etter å ha vært en gård, og på slike etterlatte steder har det ofte en tendens til å vokse mye bringbær. Vi forsyner oss kraftig og får en ide om at vi kanskje skulle prøve å lage hjemmelaget syltetøy. Ikke noe vanlig for gutter på vår alder å gjøre. Kanskje neste år....
Vel fremme ved dammen, og mens solen skinner, bestemmer vi oss for å ta årets første bad. Ingen av oss har badet enda i år, og vi skammer oss egentlig litt over det. Men først er vi borte ved et stort tre like ved dammen og vannet og stempler i kjentmannsboken. Vi bestemmer oss for å gå oppe på dammen og bade et sted langs sørenden av vannet. Ute på en odde kaster vi oss ut i det deilige vannet og nyter det gode været og det flotte området.
Temperaturen på vannet var fantastisk og det samme var hele turen.
Takk for turen!
 |
| Post 39 - Storøyungdammen |
Post 36 - Masjørgen
Onsdag - 26.05.2010
Det ble sent på jobb i dag så intensjonen om å ta en lengre tur i marka, ble omgjort til å ta en kjapp post. Og jeg har en post jeg har prøvde å finne tidligere, men måtte gi opp. Det er post 36 - Masjørgen.
Så turen bar opp mot Nittedal. Sist forsøk parkerte jeg unødvendig langt unna, så denne gangen kjørte jeg opp etter å ha passert Hagan. Derfra kjørte jeg opp til en skytebane. Her må man betale kr 30,- for å parkere.
Så satte jeg kursen rett opp Masjørgenhøgda hvor jeg i vinter nærvøst kom meg ned den bratte bakken. I dag var det enkelt å følge en sti over høgda og jeg regnet med at posten ville bli lettere å se nå som snøen er borte. Det var moro å se hvordan landskapet så ut i denne sesongdrakten, og hvor mye snø det må ha vært her i vinter. Jeg passet på å ta noen bilder på steder hvor jeg husker å ha tatt bilder i vinter, for å sammenligne.
Det tok meg ikke mange minuttene før jeg var oppe på toppen og jeg gikk fort mot der posten skulle stå. Det er desverre ikke første gang jeg ser at Kjentmannsboken viser feil på kartet. Og det er også grunnen til at jeg ikke fant posten i vinter.
Vel inne ved posten ser man en liten grop som skal ha vært stedet hvor huset til Masjørgen stod.
Kjentmannsboken viser også en gruve som Masjørgen på sin tid hentet malm ut av, og prøvde å selge uten hell til en engelskmann. Og siden den kun ligger 500m unna, bestemmer jeg meg for å ta en titt. Det er ofte skoler her inne for å se på gruven, og jeg tipper det er de som har satt opp skiltene som viser veien de siste meterene.
Åpningen i gruva er ganske høy så jeg kan nesten stå oppreist. Jeg glemte å ta med hodelykt så jeg bruker lyset fra iPhonen til å se veien inn. Gruva er ca 15-20 m dyp. Når jeg har kommet ca halvveis inn så brukte jeg blitsen for å lyse opp hele gruva og da fikk jeg litt av et sjokk!
Etter å ha tatt en titt på gruva så snudde jeg og gikk samme vei tilbake. Det hele ble en kort og grei tur. Og da var min 21. post i boks. 4 til så har jeg sølvmerket.
Det ble sent på jobb i dag så intensjonen om å ta en lengre tur i marka, ble omgjort til å ta en kjapp post. Og jeg har en post jeg har prøvde å finne tidligere, men måtte gi opp. Det er post 36 - Masjørgen.
Så turen bar opp mot Nittedal. Sist forsøk parkerte jeg unødvendig langt unna, så denne gangen kjørte jeg opp etter å ha passert Hagan. Derfra kjørte jeg opp til en skytebane. Her må man betale kr 30,- for å parkere.
Så satte jeg kursen rett opp Masjørgenhøgda hvor jeg i vinter nærvøst kom meg ned den bratte bakken. I dag var det enkelt å følge en sti over høgda og jeg regnet med at posten ville bli lettere å se nå som snøen er borte. Det var moro å se hvordan landskapet så ut i denne sesongdrakten, og hvor mye snø det må ha vært her i vinter. Jeg passet på å ta noen bilder på steder hvor jeg husker å ha tatt bilder i vinter, for å sammenligne.
Det tok meg ikke mange minuttene før jeg var oppe på toppen og jeg gikk fort mot der posten skulle stå. Det er desverre ikke første gang jeg ser at Kjentmannsboken viser feil på kartet. Og det er også grunnen til at jeg ikke fant posten i vinter.
Vel inne ved posten ser man en liten grop som skal ha vært stedet hvor huset til Masjørgen stod.
Kjentmannsboken viser også en gruve som Masjørgen på sin tid hentet malm ut av, og prøvde å selge uten hell til en engelskmann. Og siden den kun ligger 500m unna, bestemmer jeg meg for å ta en titt. Det er ofte skoler her inne for å se på gruven, og jeg tipper det er de som har satt opp skiltene som viser veien de siste meterene.
Åpningen i gruva er ganske høy så jeg kan nesten stå oppreist. Jeg glemte å ta med hodelykt så jeg bruker lyset fra iPhonen til å se veien inn. Gruva er ca 15-20 m dyp. Når jeg har kommet ca halvveis inn så brukte jeg blitsen for å lyse opp hele gruva og da fikk jeg litt av et sjokk!
Etter å ha tatt en titt på gruva så snudde jeg og gikk samme vei tilbake. Det hele ble en kort og grei tur. Og da var min 21. post i boks. 4 til så har jeg sølvmerket.
 |
| Post 36 - Masjørgen |
Abonner på:
Innlegg (Atom)