Post 47: Største tre i Ski kommuneskoger

Onsdag 24.Februar 2010:


I dag gikk turen til post 47, som ligger i Østmarka. Kjørte bil mot Enebakk og parkerte på Krokhol Golfklubb. Denne gangen går jeg alene.

Posten jeg skal til er satt opp ved det som tydeligvis er Ski kommunes største tre. Det er 32m høyt, 67cm i diameter, og om du skal gi treet en klem så er det 225cm i omkrets.

Da jeg startet (ca 18.30) på turen slet jeg litt med å finne riktig vei, plutselig befant jeg meg midt ute på en golfbane med snø langt opp på benet. Så jeg gikk bort til en kar som arbeidet ved golfhuset og spurte etter en 5km løype, en såkalt "Folk i form"løype. Han forteller meg at den starter like ved der vi står, men at løypemaskinen ikke har fungert og at han ikke vil anbefale meg å gå der.


- Du blir i alle fall svett, sier han i det jeg skrur på hodelykten og setter i marsj.


Den første kilometeren var ganske tøff med mye snø, og han hadde rett i at jeg ble svett. Det var samtidig ganske deilig å gå i litt dyp snø. Jeg følte jeg var den første til å gå der, og naturopplevelsen var et faktum allerede før jeg forlot drivingrangen. Det gikk ikke lang tid før jeg kom ut på en eller annen delvis preparert løype, og jeg satte opp farten.

Følte meg litt som Stevie Wonder der jeg gikk i skogen med hodelykt og kikket febrilsk rundt etter et stort tre. På vei inn stilte jeg spørsmål til hvordan de har klatrt å finne ut at den granen jeg skal finne er den største. Det er tettpakket med trær her, og det lille jeg har tittet på kartet i området sier jeg at det er ganske mange tusen mål med skog i Ski kommune.

Humoren forsvant fort når jeg stod på Sandbakken og innså at jeg hadde gått minst 4km feil. Det jeg trudde var den 5km lange "folk i form" løypa, viste seg å være en enveisbillett til Sværsvann og Godheim som lå enda 4km lenger vekk fra bilen. Jeg måtte snu og gå tilbake.

Når jeg hadde 1,5 km igjen til bilen dukket det opp et lite skilt jeg hadde oversett. Den pekte rett inn i snøfonna og fortalte meg at stien måtte gå til posten var overhodet ikke preparert, og heller ikke godt egnet for vinterføre, enda Kjentmannsboken har merket posten som en vinterpost.

Jeg kjempet meg opp en liten bakke, og dro godt nytte av treningen fra forrige post. Over toppen kom det tett skog og en ganske spesiell følelse av å være langt unna folk. Det var deilig. Fantasier om nisser fikk meg til å føle meg veldig Norsk. En 15 minutter inn i skogen dukket posten og det skummelt store treet opp. Jeg stemplet Kjentmannsboken, knipset noen bilder og gav treet en klem. Og satte kursen tilbake. Hele turen tok ca 2 timer og jeg flyttet meg, inkl bomturen, ca 8 km.

Selv om posten og det jeg skulle finne der ikke virket spesielt spennende før jeg dro, så var veien dit og fokuset jeg fikk på trær veldig lærerikt. Spesielt hyggelig var det å lese på små skilt langs løypa, om diverse sydommer trær kan få og hvilke fugler man kunne se der. Nå skal jeg google Tyritopp og lære hvorfor noen trær mangler toppen.

Da var nok et skritt tatt på veien mot kjentmannsmerket.

Se bilder fra turen

Post 47: Største tre i Ski kommuneskoger

Post 31: Første turen gjennomført

Søndag 21.Februar 2010

Jeg våknet søndag kl 10 og det så endelig ut som om været var bra. I løpet av helgen har jeg fått med meg en kamerat til å være med å ta merket.

Det dårlige været på lørdag gjorde at vi fikk litt tid til å planlegge hvor vi evt kunne dra om været ble bedre. Vi hadde sett ut post 32 - Finnvollen (Øst for Kalvsjøen), post 31 - Bogstadsetra (nord for østre Fyllingen) og post 30 - Hakklokroktjernet (vest for Hakloa).

Vi dro ut ved 12 tiden, etter en liten stopp på 7eleven og satte kursen for Maridalen. Vi parkerte ved Hammer'n og tok frem Kjentmannsboken for å ta en endelig avgjørelse på hvilke(n) post(er) vi skulle ta. Noe roting frem og tilbake med kartene på iPhonene og boken, og vi ble fort enige om å kjøre tilbake og hente et skikkelig kart (og gå på do). Det å ikke ta med dette kartet fra starten av var en av mange feil vi gjorde...

På vei tilbake til Maridalen ble vi enige om å fokusere på post 31 - Bogstadsetra. Og kjøreturen ble fylt med høytlesning fra Kjentmannsboken. Posten vi skal besøke er noen rester fra en gammel seter som ikke har vært i drift på nær 200 år. Siste kart som viser Bogstadsetra er fra 1825. Årsaken til at denne seteren ble lagt ned er ukjent, men nærheten til seteren på Fyllingen(som hadde samme eiere) sammen med den økte lønnsomheten av skogsdrift fremfor seterdrift har nok mye å si.

Vi satte kursen fra Nordre Skar kl 13.45 med kurs langs Skarselva mot Øyungen - Rottungen - Bjørnholt - Bjørnsjøen - Kikutstua - Fyllingen. Vi var klar over at dette var noe sent. Veien opp til posten ville komme på ca 13 km, og de første kilometerene var bratte.

(bildet viser Skarselva retning nord-vest)

Vi gikk raskt over Øyungen, med noen små kunstpauser (fra min side) hvor vi samtidig fikk muligheten til å kikke på de fine omgivelsene. Og begge konstanterte at dette allerede var en fin tur!

Over i Rottungen ble vi usikre på 2 løyper over vannet, men den store trafikken på en av de gjør at vi bestemmer oss for å ta den store løypa. Allerede her merkes det på all møtende traikken at vi er sent ute. Takket være overvann begynte problemene med skiene her. All gli var borte. Vel over Rottungen klatrer vi oss oppover til Bjørnolt, og tar oss inn på stua.

Her sitter det flere skigåere. Mens jeg titter på kartet overhører jeg en av de prate om å gå ned Bjørnsjøelva. På kartet ser jeg det står noe i svart skrift langs denne elven, og sier til en av de at de da er på vei til "Helvete". Og plutselig var alle i stua i prat med hverandre.

(Kenneth på Bjørnholt hvor vi tar en siste titt på kartet)

En av gutta i stua hadde historien bak hvorfor den elven hadde en del med tilnavnet Helvete. Dette kom av tømmerfløtingen i gamle dager, hvor nettopp dette partiet var et rent helvete å komme forbi. Han forteller at det er flere punkter nordover som også har fått tilnavnet -helvete pga vanskligheter med fløtingen. Han forteller også om at han i fjor sommer var og besøkte samme posten som vi var på vei til nå, og gir en liten advarsel om at den er vansklig å finne.

Vi setter kursen videre og over Bjørnsjøen. Solen begynner og gå ned og vi fryser på fingrene. Det blir en lengre stopp midt på vannet, hvor vi vurderer hvorvidt vi skal ta sjansen på å nå posten. Det blir fort mørkt og veien hjem er krevende med mange trange og bratte bakker. Vi lot selvfølgelig hodelyktene ligge igjen i bilen. Etter litt om og men så beslutter vi å fortsette litt til og så se det ann igjen. Vi kommer oss til slutt til Kikutstua og går uten å stoppe videre. Når vi kommer ned til Fyllingen må vi ta opp boken og lese mer om hvordan vi skal finne posten.


Vi går en liten sti opp fra Fyllingen mot Kikut. Og et lite stykke opp den må vi skjære ut i skogen og løssnøen. Her starter innspurten i jakten på posten. Vi kjemper i nærmere 1 - 1,5 time i løssnø og sliter med å finne posten. Alle kjennemerker som boken refererer til er under 1 meter snø. I en liten stund forbanner vi personen som skrev at dette var en passende post å gå til på vinteren.

(dette er den enkle biten)

Vi kommer forbi noe som ser ut til å ha vært et fuglerede. Her har det foregått en kamp hvor en skjære har måttet bøte med livet. Kennets kommentar bærer preg av internhumor "Den fuglen har fått'n!"

Etter utallige skjellsord, noen gode gamle og noen nye, finner vi posten klokken 17.50. Det kommer ekte jubel fra oss begge og vi knipser kjapt noen bilder, stempler boken og setter kursen tilbake.

(glad)

(like glad)

(dette var de siste bildene vi fikk tatt før kameraet var tomt for strøm)

Lyset har begynt å forsvinne og vi blir nødt til å legge en ny plan på hvordan vi skal komme oss ned. Heldigvis er Kennth godt kjent i området så han foreslår at vi kommer oss til Bjørnholt og derfra bruker bilveien ned til Hammer'n. Her får vi merke hvor utrolig dårlig gli vi har i skiene. Veien ned blir en kald kamp mot stivhet og psyke.

På vei tilbake til bilen får vi en flott nattehimmel. Det er en mørk gul halvmåne som lyser opp veien, og en flott lilla himmel dekket med stjerner. Tempraturen må ha vært rundt -20.

Nede ved Hammere'n blir Kenneth nødt til å ta bilnøklene og gå løypa til Skar, mens jeg er såpass stil og svimmel at jeg bestemmer meg for å gå langs veien. Det er sent og kaldt og jeg tør ikke ta noen sjanser på å sinke oss i løypa borte fra folk. Kenneth "gamper" på, mens jeg småjogger langs veien for å holde varmen. Etter det som må ha vært over 30 minutter, kommer bilen kjørende og varmen er nær.

Det var en tøff tur og vi har lært noen lekser:

- kom avgårde tidligere

- spis mer før vi drar

- ha med næring

- bedre hansker (evt ekstra sett)

- ikke gå kledd for en 8km treningstur når vi skal gå i flere timer

- kompaktkamera lettere tilgjenglig (og med fulladete batterier)

Den første posten av minst 40 er nå tatt, og veien til Kjentmannsmerket er et faktum.

(liten filmsnutt av alle bildene fra turen)

Fra Post 31: Bogstadsetra

Været

Av hensyn til vær og føre utsettes post 23 til en dag med bedre vær. Det blåser såpass kraftig at en slik tur ikke vil ha noen hensikt. Så for å temme rastløsheten blir det heller en tur i Maridalen. Satser på bedre vær i morgen.

Jeg er sikker på at Lars Monsen ville sett på dette som en flott dag, og kommet med utsagn som "det finnes ikke dårlig vær" osv... Jeg støtter den, men for at postene skal få sin tilhørlige respekt så velger jeg å utsette til i morgen. Håper ikke jeg blir nødt til å skrive det samme i morgen....

Planlegging

Fredag 19. Februar 2010

Jeg har brukt noen timer på Google Earth i går kveld og i ettermiddag for å kartlette alle postene. Jeg startet på post 1 og er nå kommet til post 11. Disse befinner seg vest for oslofjorden.

Det jeg har håpet postene ville være, er enda ikke bekreftet. Da jeg bestilte boken håpet jeg det ville være hovedvekt av poster med god utsikt. Hittils er det veldig variert. 3 av de 11 postene jeg har sett på har vært utsiktposter. Like mange har vært bekker og fosser. Desverre har jeg markert noen som "kjedelige", men det regner jeg med blir motbevist når jeg kommer dit.

Rastløsheten min har bestemt at jeg starter med min første post allerede i morgen. Valget av posten er delvis tilfeldig og delvis utvalgt. Når jeg først åpnet Kjentmannsboken ca midt i, kom jeg til post 23. Det er den nordligste posten og befinner seg helt opp mot Grua nordvest for Rv4 i Nittedal. Denne posten skal vise, og jeg siterer Kjentmannsboken, "Gaustadtoppen i Telemark og Rånåsen i Gran,pluss alt i mellom. Fjerne fjell i Telemark, Krødsherad, Ådal, Valdres og Gudbrandsdalen."

Værmeldingen viser at det skal bli noe kaldere enn i dag (ca -10) og at det skal snø. Jeg håper det ikke ødelegger for utsikten. I så fall blir det 2 turer til post 23. Bildet i Kjentmannsboken viser 2 personer på ski, og flott vært og utsikt. Jeg er forberedt på at min opplevelse blir noe begrenset av været. Det er helt greit. Så lenge jeg bare kommer i gang...

Kommer tilbake i morgen med detaljer fra første tur på vei til Kjentmannsmerket :-)





Google Earths utsikt fra posten



Et lite bilde av 11 poster. Kjøp boka og prøv selv :-)

EVENture

Torsdag 18. Februar 2010:

Dette markerer starten på det som jeg håper blir et spennende og lærrerikt prosjekt. Målet er å komme seg ut i skog og mark i Østlandsområdet, og samtidig få god mosjon.

Det hele startet ved en tilfeldighet. Jeg var inne på http://www.skiforeningen.no/ sine sider for å finne en lysløype jeg kunne prøve. Følte jeg begynte å bli lei av de løypene jeg normalt gikk i. Inne på skiforeningens sider så jeg det stod noe om "Kjentmannsmerket" og tenkte det var en god ide å prøve ut. Så jeg klikket meg inn og leste.

Skiforeningen har satt opp 50 poster i Østlandsområdet. Disse postene er på steder du normalt ikke ville ferdes, og deres mål er å vise deg "marka i nåtid og slik den var i svinnen tid". Boken viser om posten passer for sommer eller vinter. Først må du kjøpe Kjentmannsmerke boken, som da inneholder informasjon om alle postene med kartreferanser. Går du til 15 av postene får du Kjentmanssmerket i bronse, 25 = sølv og minst 40 = gull. Denne boken kom i posten i dag. Og med en post-it lapp fra Skiforeningen som sier "Ha en fin dag og kos deg i marka!"

Det er akkurat det jeg skal. Og hver post skal dokumenteres her i denne bloggen.