Speiderhilsen i nattemørket

Torsdag 14. Oktober 2010

I kveld hadde jeg i utgangspunktet ønsket å ta en tur i Marka opp fra Maridalen sammen med en kompis. Men det virket ikke som han hadde nok energi til å være med i dag. Så i stedet valgte jeg å ta en tur fra Skullerudstua.

Skullerudstua er et godt utgangspunkt for turer i Østmarka. Det er stor og fin parkeringsplass, kort vei til både badesteder, klatresteder, stuer og noen gode fiskevann. Og går du på ski får du en god oppvarming den første kilometeren på grunn av stigningen. Men når du først har kommet deg opp har du lange lysløyper som er passe kupert for å gi en god treningsøkt, eller en rolig tur.

Post 45 - Bremsrud


Posten ligger ved sør-vestre hjørne av Nøklevann, som er formet litt som en "J". Historien til posten skal jeg ikke beskrive like detaljert som Kjentmannsboken, men jeg kan nevne at det en gang i tiden ble bygget rør for å tilføre vann til Nøklevann. Rørene frakter vann fra Elvåga, og er ikke lenger i bruk. Deler av disse rørene er synlige helt nede ved Nøklevann.

Etter en kjapp marsj fra Skullerudstua og opptil Nøklevann har det alt rukket å bli mørkt. Så de siste meterne til posten blir jeg nødt til å bruke hodelykt. Siden jeg har gått hele veien opp i lysløypa er ikke øynene vandt med mørket. Jeg går inn en liten grusvei som ligger noen meter nord for badeplassen som er merket av på kartet (den nordligste) Det blir endel frem og tilbake før jeg til slutt finner posten, og som vanlig var den mye enklere å finne enn jeg først antok. Jeg var for opptatt av stien som er i enden av den lille veien, fremfor å gå direkte mot nord.

Den gode følelsen av å finne en post, og å oppnå det man ville, gir energi til bena. Jeg har alt vært ute i halvannen time og bør få opp farten om jeg skal rekke alle postene jeg har planlagt.

Post 43 - Donsbautaen Speiderstøtta ved Hauktjern


Denne posten ligger i underkant av 2 km nord for post 45. Det er reist en bauta til minne om plassen Christian Dons (1886-1953) startet 1. Kristiania speidertropp 23. mai 1910. Donsbautaen ble reist i 1955 etter at alle landets speidergrupper sendte inn en lokal stein med sitt navn inngravert. Steinene ble murt sammen til en sokkel  som bærer en fransk lilje i granitt, som er et symbol for speiderne. Det er da nå i 2010, 100 år siden speideren i Norge ble startet.

Området hvor posten ligger er et godt sted for de som ønsker å klatre. Jeg er en av de, men i dag har jeg hverken ferdighetene, utstyret eller lyset med meg. Klatrefeltet har stedvis høy vanskelighetsgrad.

Det er en større åpen plass der hvor jeg skal skjære ut av lysløypa og opp på stien som fører meg mot posten. På denne plassen står en annen bauta reist til minne om falne Jegere i Milorg-gruppe 13132. Jeg blir stående noen minutter å lese gjennom navnene og datoene, og tenke på hvordan det må ha vært å delta i 2. verdenskrig. En krig hvor det ikke var noen tvil om hvorvidt det var "verdt det". Min egen erfaring med krig ønsker jeg ikke å forsøke å sammenligne i respekt for alle de som med never, bajonetter og enkeltskuddsrifler kjempet for frihet både i fædrelandet og verden. Jeg legger også merke til at gjennomsnittsalderen blant de 9 døde var 25 år, og alle fra områder i nærheten.

Jeg går videre og opp stien, mens jeg fortsatt tenker på 2. verdenskrig. Det tar ikke mange minuttene før jeg ser en sti som trekker av mot høyre. Her er posten og en relativt stor bauta åpenbarer seg på en litt kirke-aktig måte i nattemørket. Jeg stempler fort posten og tar frem kamera for å ta noen bilder av bautaen. Det viser seg å bli ganske vanskelig å få tatt et klart bilde siden det nå er så mørkt at kameraet ikke klarer å fokusere. Med litt hjelp fra hodelykten og blits klarer jeg til slutt å knipse noen.

Men nå har klokken blitt såpass mye, og jeg skal både på festiviteter med jobben og på fjelltur til Rondane i morgen, så jeg bestemmer meg for å spare post 44 og sette kursen rask tilbake til Skullerudstua.

Alt i alt en veldig fin tur å gå, men jeg vil nok anbefale å ta den på dagtid og ikke i høstmørket. Post 44 er nok en fin post å ta på vinteren og med ski på bena.

- takk for turen!

Bilder fra Post 43 og 45 2010

En liten samling bilder fra forrige kjentmannsbok.

Musikk: Asle Beck - Varme Vinder

Fra Filmer

Utsikt over "hele" østmarka

Søndag - 10. Oktober 2010


Post 48 - Kjerringhøgda

Etter å ha tatt to poster med Ellie i går, føler jeg meg litt i vinden og bestemmer meg for å ta en tur til i dag. Ellie er nok litt sliten etter i går, men ikke mer enn en egen kikkert kan fikse. Stine vil også være med så det blir en kikkert på alle og det trenger vi. Både viljen min og den passelig korte gåturen gjør at vi i dag drar til Bysetermåsan i Østmarka, for å gå til Kjerringhøgda.

På Kjerringhøgda står det et utsiktstårn som tidligere ble brukt for  å varsle om eventuelle skogbranner i Rausjømarka. Den første versjonen av tårnet ble oppført på slutten av 1800-tallet, og var da bare en stokks høyde. Men flere versjoner senere, siste oppført i 2000, er tårnet mye høyere og gir en god utsikt over store deler av Østmarka.

Det er lett å gå litt feil på vei opp til tårnet. Om du går sør-vest fra Bysetermåsan i ca 500m, forbi rødmerket skiløype (om vinteren) og noen meter til kommer en blåmerket sti som går opp til venstre (nord). Følg denne 100m oppover til du kommer til et lite tun. Gå på venstre side av bygningene og rett frem (fortsatt blåmerket sti). Etter en stund vil du komme til et lite skille med flere stier. Velg den som går til høyre/rett frem, ikke fortsett å følg blåmerket sti. Vi gikk nemlig feil, derfor så føler jeg for å presisere for de som evt har lyst til å ta turen selv. Du ser det går noen kabler langs den rette stien. Kort tid etter er du på toppen og kan se tårnet.

Dette er uten tvil en av de beste utsiktene jeg har opplevd i Østmarka hittil. Og en kar vi møtte på tårnet kunne fortelle meg om en enda bedre utsikt som jeg skal besøke en annen gang. Tonekollen som ligger ca 4 km NNV for Kjerringhøgda.

Etter å ha stemplet kjentmannsboken klatrer vi opp til toppen av tårnet, hvor det står et langbord med plass til ca 10 personer. Her nyter vi noen kopper kakao og prater litt med denne karen og hans datter. Han kan fortelle om elleville tilstander her på Kjerringhøgda da det var total solformørkelse for noen år tilbake. Da var det visstnok fult opp med telt og tilskuere til langt nedover åsen.

Etter å ha knipset en god del høstbilder av Østmarkas terreng, går vi ned igjen og tilbake til bilen. På to dager er 3 av de nye 50 postene tatt, og jeg føler meg selvsikker på å klare alle 50 denne gangen. Det hjelper å ha 2 år på seg, fremfor 7 mnd som sist.

- takk for turen!

Post 48 - Kjerringhøgda

Ut på tur, aldri sur. Post 35 og 36

Lørdag 09. Oktober 2010


Post 36 Dausjøberget

Med den nye kjentmannsboken for 2010-2012 nyinnkjøpt og klar for å bli utforsket, satte jeg meg i bilen med Ellie for å ta den første posten i den nye "sesongen". Jeg har latt skuffelsen over at jeg ikke nådde til flere enn 26 poster på forrige bok ligge bak, og satser nå for fult på å nå gullmerket på minst 40 poster (klart jeg skal ha alle 50!)

Men hvilken post skal vi ta? Jeg har ikke hatt nok tid til å studere den nye kjentmannsboken enda, så det ble et lite sjansespill. Jeg åpnet boken på siste side, hvor det er en oversikt over alle postene, og tenkte å finne en i nærheten av en parkeringsplass oppe i Maridalen. Oversiktskartet viser kun en inndeling av markene (Øst-, nordmarka osv.), så med litt erfaring fra forrige bok bestemte jeg meg for å titte nærmere på post 35 og 36 som ligger relativt nære hverandre. Og heldigvis er disse postene perfekte for dagens tur med Ellie. Ikke for langt å gå, og ikke for bratt. Trudde jeg.

Vi kjørte inn i Maridalen like forbi Hammern og mot Sandermosen togstasjon, og parkerte ved en privat vei med bom. Derfra gikk vi ca 600 meter til vi kom til et hus. Dette huset, eller plassen, sto beskrevet i kjentmannsboken. De henviser til en sti som går ved siden av denne plassen, slik at man ikke skal gå rett over tunet. Eierne av denne plassen har også satt opp et skilt, så her ville vi ikke scoret masse poeng på å traske rett over.

Litt forbi plassen er det et hus som falt helt sammen, og som var ganske artig å utforske når man har med seg en 5-åring. I tillegg for meg som er ivrig med å ta bilder, så var det et flott sted å fotografere. Dessverre er været i dag ganske kjedelig å ta bilder i så det blir så mange gode bilder. Vi ser en diger maurtue som helt klart er de nye beboerne i dette huset. Men da vi prøver å utforske det som en gang har vært stuen ser vi masse spiker som stikker ut overalt, så vi lar være og fortsetter turen mot Dausjøberget.

Det som er spesielt med denne posten er forkastningene i berget. Når du står oppe på posten og kikker ned så heller faktisk fjellet innover. Hverken kjentmannsboken eller jeg vil anbefale å besøke dette stedet med ski på bena.

Etter en munter gange med plystring og dans fra det forfalne huset kommer vi opp til området hvor posten befinner seg. Det er en flott utsikt og det er synd at været ikke er bedre. Det er som antatt veldig bratt og vi er forsiktige med hvor vi setter bena. I det jeg ser treet som posten står på, oppdager jeg også at dette er en Geocaching post. Les mer om det her. Vi stempler kjentmannsboken og tar en titt i Geocaching posten som er et kokekar fra forsvaret. Her finner vi mange "skatter" og dagens tur er allerede en stor suksess hos Ellie. En ekte skattejakt :-)

Etter å ha tittet på indie-cd'er, pratet med en annen kjentmannspost-jeger, miniflasker med jägermeister, buddabok og notert litt i notatboka legger vi tingene tilbake og setter kursen tilbake mot bilen. Vi må kjøre litt lenger inn til Sandermosen togstasjon, som skal være utgangspunkt for neste del av turen. Post 36.


Post 35 Barlindåsen (384moh)


På Sandermosen togstasjon er det ikke populært å parkere, så vi flytter bilen litt lenger inn. Her finner vi en fin vei å gå på, som er sperret med bom. En liten gåtur inn skogsbilveien krysser vi jernbaneskinnene og kommer over på en annen skogsbilvei, denne skal ta oss til enden av Barlindåsen på nordre side. Nå begynner Ellie å bli litt sliten etter all dansing og kappløpene så vi tar en stopp i det vi går av skogsbilveien og opp på stien som fører oss sørover og opp Barlindåsen. Her får vi oss litt sjokolade, brus og peptalk med mirakuløse virkninger.

Barlindåsen er på sitt høyeste punkt  407 moh, men selve posten står ved et lavere trigpunkt hvor utsikten er bedre. Så med nytt mot og energi setter vi i marsj opp den relativt bratte bakken. Ellie gjør narr av entusiasmen min, og kommer med noen artige bemerkninger som gav et støkk i magen.
- Jeg skal fortelle deg noe jeg, Ellie. Når vi kommer opp så er det SÅÅÅÅÅÅ fin utsikt", hermer hun.
Det var så rart å høre henne tulle med meg på den måten, og jeg fikk en liten aha opplevelse i forhold til å føle meg som far. Et av livets små øyeblikk som aldri kan gjenfortelles på riktig måte.

I det vi begynner å se toppen er motet til Ellie helt tomt, og hun får de siste sjokoladebitene og brusen mens hun får sitte og passe på sekken mens jeg jogger kjapt opp til posten for å stemple boken og knipse noen kjappe bilder. Og når jeg kommer tilbake til henne og forteller hvor kort vei det er igjen, vil hun selvfølgelig se denne utsikten som jeg har mast så mye om. Og heldigvis liker hun den og humøret og energien får igjen et lite løft. Jeg passer på å utnytte meg av det å sette kursen ned fra åsen igjen og fort tilbake til bilen. Hun får lov å sitte på skuldrene når vi kommer ned til grusveien igjen, og det gjør at vi rekker å komme oss tilbake tidsnok til å holde våre videre løfter denne dagen.

Alt i alt en god tur. Litt kjedelig med tåke, men det spiller ingen rolle når man har med seg en egen liten solstråle.

- takk for turen!

Post 35 og 36 - 2010

Ny kjentmannsbok med nye 50 poster

Nå er det kommet ny kjentmannsbok med 50 nye poster, og denne gangen har jeg litt bedre tid til å ta alle. Varer fra sept 2010 til sept 2012.

Etter å ha gjennomført 26 av 50 poster,  kan jeg lett anbefale dette for alle og enhver. Det er fortsatt flere poster i forrige kjentmannsbok som jeg kommer til å besøke, som jeg desverre ikke rakk i denne omgang.

For alle som er interessert i å skaffe seg en liten "guide" i marka, klikk her

Sølvmerket er i boks!

Men er ikke hentet enda...