I kveld hadde jeg i utgangspunktet ønsket å ta en tur i Marka opp fra Maridalen sammen med en kompis. Men det virket ikke som han hadde nok energi til å være med i dag. Så i stedet valgte jeg å ta en tur fra Skullerudstua.
Skullerudstua er et godt utgangspunkt for turer i Østmarka. Det er stor og fin parkeringsplass, kort vei til både badesteder, klatresteder, stuer og noen gode fiskevann. Og går du på ski får du en god oppvarming den første kilometeren på grunn av stigningen. Men når du først har kommet deg opp har du lange lysløyper som er passe kupert for å gi en god treningsøkt, eller en rolig tur.
Post 45 - Bremsrud
Posten ligger ved sør-vestre hjørne av Nøklevann, som er formet litt som en "J". Historien til posten skal jeg ikke beskrive like detaljert som Kjentmannsboken, men jeg kan nevne at det en gang i tiden ble bygget rør for å tilføre vann til Nøklevann. Rørene frakter vann fra Elvåga, og er ikke lenger i bruk. Deler av disse rørene er synlige helt nede ved Nøklevann.
Etter en kjapp marsj fra Skullerudstua og opptil Nøklevann har det alt rukket å bli mørkt. Så de siste meterne til posten blir jeg nødt til å bruke hodelykt. Siden jeg har gått hele veien opp i lysløypa er ikke øynene vandt med mørket. Jeg går inn en liten grusvei som ligger noen meter nord for badeplassen som er merket av på kartet (den nordligste) Det blir endel frem og tilbake før jeg til slutt finner posten, og som vanlig var den mye enklere å finne enn jeg først antok. Jeg var for opptatt av stien som er i enden av den lille veien, fremfor å gå direkte mot nord.
Den gode følelsen av å finne en post, og å oppnå det man ville, gir energi til bena. Jeg har alt vært ute i halvannen time og bør få opp farten om jeg skal rekke alle postene jeg har planlagt.
Post 43 - Donsbautaen Speiderstøtta ved Hauktjern
Denne posten ligger i underkant av 2 km nord for post 45. Det er reist en bauta til minne om plassen Christian Dons (1886-1953) startet 1. Kristiania speidertropp 23. mai 1910. Donsbautaen ble reist i 1955 etter at alle landets speidergrupper sendte inn en lokal stein med sitt navn inngravert. Steinene ble murt sammen til en sokkel som bærer en fransk lilje i granitt, som er et symbol for speiderne. Det er da nå i 2010, 100 år siden speideren i Norge ble startet.
Området hvor posten ligger er et godt sted for de som ønsker å klatre. Jeg er en av de, men i dag har jeg hverken ferdighetene, utstyret eller lyset med meg. Klatrefeltet har stedvis høy vanskelighetsgrad.
Det er en større åpen plass der hvor jeg skal skjære ut av lysløypa og opp på stien som fører meg mot posten. På denne plassen står en annen bauta reist til minne om falne Jegere i Milorg-gruppe 13132. Jeg blir stående noen minutter å lese gjennom navnene og datoene, og tenke på hvordan det må ha vært å delta i 2. verdenskrig. En krig hvor det ikke var noen tvil om hvorvidt det var "verdt det". Min egen erfaring med krig ønsker jeg ikke å forsøke å sammenligne i respekt for alle de som med never, bajonetter og enkeltskuddsrifler kjempet for frihet både i fædrelandet og verden. Jeg legger også merke til at gjennomsnittsalderen blant de 9 døde var 25 år, og alle fra områder i nærheten.
Jeg går videre og opp stien, mens jeg fortsatt tenker på 2. verdenskrig. Det tar ikke mange minuttene før jeg ser en sti som trekker av mot høyre. Her er posten og en relativt stor bauta åpenbarer seg på en litt kirke-aktig måte i nattemørket. Jeg stempler fort posten og tar frem kamera for å ta noen bilder av bautaen. Det viser seg å bli ganske vanskelig å få tatt et klart bilde siden det nå er så mørkt at kameraet ikke klarer å fokusere. Med litt hjelp fra hodelykten og blits klarer jeg til slutt å knipse noen.
Men nå har klokken blitt såpass mye, og jeg skal både på festiviteter med jobben og på fjelltur til Rondane i morgen, så jeg bestemmer meg for å spare post 44 og sette kursen rask tilbake til Skullerudstua.
Alt i alt en veldig fin tur å gå, men jeg vil nok anbefale å ta den på dagtid og ikke i høstmørket. Post 44 er nok en fin post å ta på vinteren og med ski på bena.
- takk for turen!
 |
| Bilder fra Post 43 og 45 2010 |
