tirsdag 12. oktober 2010

Utsikt over "hele" østmarka

Søndag - 10. Oktober 2010


Post 48 - Kjerringhøgda


Etter å ha tatt to poster med Ellie i går, føler jeg meg litt i vinden og bestemmer meg for å ta en tur til i dag. Ellie er nok litt sliten etter i går, men ikke mer enn en egen kikkert kan fikse. Stine vil også være med så det blir en kikkert på alle og det trenger vi. Både viljen min og den passelig korte gåturen gjør at vi i dag drar til Bysetermåsan i Østmarka, for å gå til Kjerringhøgda.

På Kjerringhøgda står det et utsiktstårn som tidligere ble brukt for  å varsle om eventuelle skogbranner i Rausjømarka. Den første versjonen av tårnet ble oppført på slutten av 1800-tallet, og var da bare en stokks høyde. Men flere versjoner senere, siste oppført i 2000, er tårnet mye høyere og gir en god utsikt over store deler av Østmarka.

Det er lett å gå litt feil på vei opp til tårnet. Om du går sør-vest fra Bysetermåsan i ca 500m, forbi rødmerket skiløype (om vinteren) og noen meter til kommer en blåmerket sti som går opp til venstre (nord). Følg denne 100m oppover til du kommer til et lite tun. Gå på venstre side av bygningene og rett frem (fortsatt blåmerket sti). Etter en stund vil du komme til et lite skille med flere stier. Velg den som går til høyre/rett frem, ikke fortsett å følg blåmerket sti. Vi gikk nemlig feil, derfor så føler jeg for å presisere for de som evt har lyst til å ta turen selv. Du ser det går noen kabler langs den rette stien. Kort tid etter er du på toppen og kan se tårnet.

Dette er uten tvil en av de beste utsiktene jeg har opplevd i Østmarka hittil. Og en kar vi møtte på tårnet kunne fortelle meg om en enda bedre utsikt som jeg skal besøke en annen gang. Tonekollen som ligger ca 4 km NNV for Kjerringhøgda.

Etter å ha stemplet kjentmannsboken klatrer vi opp til toppen av tårnet, hvor det står et langbord med plass til ca 10 personer. Her nyter vi noen kopper kakao og prater litt med denne karen og hans datter. Han kan fortelle om elleville tilstander her på Kjerringhøgda da det var total solformørkelse for noen år tilbake. Da var det visstnok fult opp med telt og tilskuere til langt nedover åsen.

Etter å ha knipset en god del høstbilder av Østmarkas terreng, går vi ned igjen og tilbake til bilen. På to dager er 3 av de nye 50 postene tatt, og jeg føler meg selvsikker på å klare alle 50 denne gangen. Det hjelper å ha 2 år på seg, fremfor 7 mnd som sist.

- takk for turen!

Post 48 - Kjerringhøgda