Det begynner å bli noen uker siden forrige postjakt, og hittil i 2010-12 sesongen har jeg hatt alle hittil 5 postene uten Kenneth. I dag skal Kenneth bli med på hans første post(er) for "sesongen". Vi har snakket litt sammen om hvilke poster vi skal forsøke å finne og kommet frem til et kjent og kjært område for meg, Sørkedalen. Her ligger 4 poster ganske tett. Men siden det er fredag og vi begge har vært på jobb til kl 16, er det lite dagslys igjen og vi bestemmer oss for å se an hvor mange poster vi klarer å ta. Målet er å klare minst 2, og om det skulle bli tid og lys nok har vi opsjon på en 3. Vi setter kursen mot parkeringsplassen på Elveli.
Post 31 - Gammel hestevei i Heikamplia
Vi parkerer og forlater bilen ca kl 18 ved Elveli. Herfra er det ca 2 km å gå i retning nordvest langs Langlielva til post 32, som heter Trofoss Klopp. Derfra igjen er det ikke mer enn ca 400m til post 31. Det vil vise seg at vi i dag ikke finner post 32.
Siden jeg flere ganger har gått på langrenn her, føler jeg meg ganske trygg på hvor vi skal gå. Men etter bare noen hundre meter er vi allerede ute av kurs, og borte fra veien vi først hadde planlagt å gå. Både Kennteh og jeg er mer glad i følelsen av å være ute i villmarken og borte fra alle andre turgåere, så siden vi først er ute av kurs velger vi å gjøre det beste ut av det. Siden postene vi skal til like like ved Langlielven, velger vi å gå langs denne i håp om å kanskje lettere finne postene. Det tar ikke lang tid før vi finner en liten umerket sti, og all usikkerhet om valg av vei forsvinner.
Det blir fort mørkt, og alle planer om å ta en tredje post er skrinlagt. Mens vi går oppover langs elven leter vi etter en demning, når vi finner denne skal vi ha gått ca 100m for langt. På grunn av det manglene lyset tenker vi dette er beste måte å finne et holdepunkt vi kan navigere de siste meterne på. Etter å ha gått et godt stykke begynner vi å lure på om vi har gått for langt og starter en liten leteaksjon etter dammen. Etter bredden på elven å regne kan ikke demningen være særlig stor slik at vi kan ha oversett den på veien opp. Til slutt finner vi en demning, men det er ikke den vi håpet på. Det er demningen som ligger ca 1 km (!) forbi den vi lette etter. Dermed er nå post 31 nærmere. Vi snur og setter kursen nedover elven igjen. Vi leter nå etter en umerket sti som skal gå diagonalt opp og bakover mot den veien vi i utgangspunktet skulle gå på da vi startet. Det viser seg å bli en enda større utfordring enn å finne en dam. Med en sikt på maks 5 meter, med hodelykt, blir det vanskelig å se denne lille stien. Vi leser nøye i kjentmannsboken etter hint om hvordan vi skal finne den, og det ender i flere økter med manngard. Vi stopper også opp og nyter den utrolig stjerneklare himmelen i noen minutter.
Til slutt finner vi stien som er den gamle hesteveien i Heikamplia. Terrenget på begge sider av Langlielven er bratt og stiger flere steder 50 grader opp fra elven. Denne stien går diagonalt og mykner stigningen endel, men er fortsatt ganske bratt. At dette tidligere har vært en hestevei er ikke lett å se. Det er en smal sti, med tidvis ganske ulendt terreng. Til stor glede finner vi til slutt posten og feirer på vår måte med masse latter og den vanlige seremonien med bilder og stempling av kjentmannsboken. Klokken er nå blitt 19.30 og bestemmer oss for å heller komme tilbake på søndag og da de resterende postene i området når vi har bedre tid og dagslys.
- takk for turen!
