Kenneth og jeg hadde planlagt en lengre tur hele uken. Og i går kveld startet fin-planleggingen. Vi visste at været ville bli bra så vi ville forsøke å ta en lengre tur.
Post 25 - Der gamle kloppa over til Elgstøa lå.
Starten fra Svartbekken var bratt, men grei nok. Det tok oss ca 45 minutter å komme til toppen ( ca 496 m.o.h.) som var like ved siden av Fjellsjøhøgda (659 m.o.h). Med noe svette i øynene ble jeg sjokkert når det så ut som om løypen vi var på gikk over denne høyden. Takk Gud for at den ikke gjorde det. Veien ned til Fjellsjøen var flat og grei. Og det hele så lovende ut i forhold til hjemturen.
Både Kenneth og jeg var lykkelige over solen, føret og at vi var godt på vei til å ta to poster. Humøret var på topp og mens vi gikk i sporet fleipet vi over det å rope "LØYPE!" Det utartet seg til å bli en intern klassiker. Med en tykk og arrogant stemme ropte vi "kan vi få be om å få LØØØØYPE!" men vi staket oss forbi Løndalstjernet. Det var selvfølgelig ingen i nærheten når vi fleipet. Og de siste bratte bakkene ned mot Gjerdingen fikk vi begge en gyllen mulighet til å prøve ut utropet, men ingen av oss turte. Men vi tenkte mye på den lille jenta som bestemte seg for å gå lenger ut i løypa og skape større fare for oss alle, og de voksne som ikke sa noe til henne.
Ved bredden av Gjerdingen stoppet vi og spiste en banan hver og fikk i oss noe vann. Der kom en gjeng med unger inn fra løypene over vannet. Både Kenneth og jeg ble fascinert over farten og teknikken til de unge. Og jeg måtte innrømme at de var langt bedre på ski enn hva jeg tror jeg kan bli. Vel ute på Gjerdingen ble vi lamslått av den flotte solen og den herlige utsikten og stoppet for å ta noen bilder ute på vannet.
(Gjerdingen)
Løypene ute på vannet var heldigvis godt preppet, men de var også veldig isete. Bra for gliden, men dårlig for feste senere. Det ble en stakefest uten like og vi følte at vi spiste kilometer uten store anstrengelsen. Det tok ikke lange tiden før vi gikk i lang i sørenden av Gjerdingen ved Kaldputten. Herfra var det kort vei til Elgstøa og post 25. Like før posten kan vi se en gård som ligger til høyre for løypen. Dette er Elgstøa, og fra der vi står ser det ut som om det er en stor seter.
Vi var ikke de første til å gå ut av løypen og bort til posten. Det var spor direkte fra løypen og ned til Kloppa ved Elgstøa. Selv om vi var veldig trygge på hvor posten ville stå, så sparte vi nok endel minutter her.
En klopp er en eller flere trestammer lagt tvers over et vannløp. De er de enkleste broene en kjenner til. (ref: wikipedia) Og denne kloppa like ved Elgstøa var i sin tid kanskje den største i marka. I dag er det nesten grodd igjen der den stod, men i sin tid var det større vannstand her og kloppa ble brukt av folket på Elgstøa til å komme seg ned til gårdskverna som lå i bekken som går fra lille Fidlingen til store Fidlingen (I dag heter den store Fyllingen). Alt vi så var en åpen plass med masse snø.
Post 26 - Katnosseter
Det ble noen høydemeter i løssnø men vi var ikke de eneste til å besøke posten denne helgen så vi hadde fine spor å følge. Utsikten her var upåklagelig. Vel oppe på posten gjennomføres de vanlige rutinene med å stemple Kjentmannsboken, ta bilder og titte oss rundt etter grunnen til hvorfor det er satt opp en post der. Heller ikke her var det lett og se grunnen til hvorfor posten var satt opp, men det åpne skogsområdet beviser det faktum at det en gang i tiden har stått en seter her.
Katnossetra lå i lia ovenfor plassen Katnosa som ligger nede ved Katnosa vannet. Det ble setret her frem til ca 1915. Setra brant ned like før krigen, men er å finne på gamle postkort. Postkort ble innført i Norge i 1871 og det var på den tiden vanlig å gjengi plasser og gårder fra marka. Disse postkortene er nå samleobjekter.
På vei ned fra posten blir det en artig utforkjøring hvor vi begge ender opp med et lite fall og unnskylder det med at vi ble nødt til å ta en nærmere titt på snøfonna. Herfra og hjem blir det mer som en treningsøkt. Ca 1,5 mil med en god porsjon oppoverbakke og en langt større del nedover. Solen skinner enda. Vi er tilbake til bilen kl 17.15.
Denne turen er helt klart den beste hittil. Utrolig fint vær, god utsikt flere steder, fine spor, tett skog enkelte steder og masse naturopplevelser.
(ved Store Fyllingen)
 |
| Bilder fra Post 25 og 26 |
